Solrik, tung, glitrende fredag kveld i Moss;
• Posted 08 Oct 2007 @ 00:43 by Elvira
...Sola ligger lavt på horisonten og gjør hustak og tretopper røde. Det dufter av Coco Mademoiselle håndsåpe og Rosmarin og barnåler, og jeg har åpnet en flaske rødvin fra California (Fetzer!).
Og så har min kjære fikset platespilleren og funnet frem en haug støvete singler; her er Chicago, Billie Holiday, Bee Gees, Aerosmith, Heart, Sade, deLillos, America, Dionne Warwick... Det er en enestående følelse av tilfredstillelse, stas, å bruke tid på å spille plater. Og selvom jeg absolutt må få understreke at jeg ikke er av disse vinyl/retro-fantastene, jeg kjøper for det meste CD'er, så er det unektelig med andakt jeg snur den svarte, søte, runde platen fra sideA til side B. Og sånn er det sikkert for de aller fleste; det er dette med å dvele ved låta, å investere tid og følelser i selve lyttinga.
Jeg har ikke kjøpt mange nye plater i høst. For å være riktig ærlig er det sjelden jeg blir veldig begeistret for ny musikk, jeg er forutinntatt og trives med det.
Men disse platene har jeg kjøpt og hørt mye på: Joni Mitchells "Shine" og Herbie Hancocks "River:The Joni Letters". Disse platene er noen deilige, rørende skatter av noen plater! Jeg liker ikke å utvide mine horisonter for heftig; jeg synes de er vide nok som de er. Men ny musikk på samme horisont, det er mat for min sjel.
Jeg TROR ikke jeg er veldig ulik mange andre musikkinteresserte mennesker; jeg er et engasjert vanedyr som liker å bli strøket med hårene. Jeg dyrker soul og jazz og softrock og occationally klassisk (Schumann, Satie og Debussy, men også her faller jeg for det åpenbare!), og orker sjelden å høre på rock eller folkemusikk eller reindyrka blues. Min eklektiske smak har KLARE grenser!
Dessuten er jeg begeistret for Repeat-funksjonen; å høre samme låt om og om igjen er en herlig form for rettferdiggjort fråtsing (akkurat nå på massiv repetering: Easy Lover med Phil Collins og Philip Bailey, fantastisk).
Musikk blir ofte en utvidet del av annen hygge og komfort, som når vi kjøper kunst for at den matcher sofaen osv. Jeg synes ikke det er en cardinal sin; livet er kort og vi trenger umiddelbar skjønnhet, masse av den, hver dag.
Men livet er mer en fredagskvelder med rødvin og gnistrende solnedganger (i Moss!), og jeg vet at jeg tar feil når jeg lar denne bedagelige komfort-tilnærmingen til musikk avgjøre i hvilken retning jeg skal gå; hverken i min egen eller i andres musikk. Livet er ganske mye mer, dessverre og heldigvis. En venninne sa forleden dag at 'jenter flest er i overkant opptatt av tekster' og at hun selv var mest opptatt av musikaliteten i teksten, slik at låta blir fengende.
Og jeg har selv nettopp uttalt at jeg ikke liker for store utfordringer.
Det er ikke helt sant. Musikk er utfordringenes og smertens forum, om enn et vakkert et. Jeg liker å tro at jeg lager musikk for livet, at min musikk er nødvendig, at jeg kan lage noe som er mer enn fin utøvelse i god smak med fengende tekster attåt.
Selvom vi elsker dét også.
Go to next diary entry ..
